Brasiliansk Jiu-Jitsu

Brasiliansk jiu-jitsu er en kampsport som særlig fokuserer på grep og kamp på bakken. Forkortelsen BJJ benyttes ofte.

 
IMG_0942.jpg

Brasiliansk Jiu-Jitsu er basert på Kodokan Judo, som i 1914 ble kalt «Kano Jiu-Jitsu» etter grunnleggeren Jigoro Kano. Kodokan Judo ble bragt til Brasil i 1914 av den japanske Judo-utøveren Mitsuyo Maeda, og videreutviklet av brødrene Hélio og Carlos Gracie, og etterfølgerne av Luiz França.

Det trenes både med og uten drakt. Drakten består av en bukse og en overdel som ligner på en Judo-Gi. En BJJ-Gi er laget av en overdel i kraftig bomull, og en bukse av enten RipStop eller bomull. De vanligste fargene er hvit, blå og svart, men i internasjonale turneringer (IBJJF) må deltakere i finalen for svart belte ha enten hvit eller blå Gi. Det trenes også uten overdel (NoGi), og dette holder for tiden på å blir mer populært gradvis på grunn av den økende interessen for MMA. Valg av teknikk blir noe annerledes når man trener uten Gi, da det ikke er tøy tilgjengelig som en kan gripe tak i.

En av hovedforskjellene på Brasiliansk Jiu-Jitsu og Judo/Jiu-Jitsu er at BJJ har betydelig større vekt på bakkekamp, eller ne-waza. En treningsøkt består gjerne av nedtagninger (takedowns), drilling, bakkekontroll og sparring.

Historien om Mitsuyo Maeda og Gracie Jiu-Jitsu

Brasiliansk Jiu-Jitsu ble utviklet som følge av at noen av de beste Judōka ’ene fra Japan dro ut i verden for å lære bort kampsporten. Den korte bakgrunnen kan forklares som å være ringvirkninger av at senior Kodokan Yamashita Yoshitsugu dro til USA i 1903 og trente rike amerikanske businessmenn med stor innflytelse i Judo. Dette var noen år etter President Ulysses S. Grants besøk til Japan i 1879, der Presidenten fikk en presentasjon av en Japanske kampsporten de den gangen kalte “Jiu-Jitsu”. Dette var en kampsport som svært få andre utenfor Japan viste om på dette tidspunktet.

En av de amerikanske businessmennene som Yamashita underviste var Theodore Roosevelt, som ble stor tilhenger av kampsporten og sørget for å innføre Judo som obligatorisk trening i US Naval Academy, med Yoshitsugu som hovedtrener. Det ble derfor opprettet et stort behov for flere dyktige Judōka’er, og når ønsket ble sendt tilbake til Japan, førte det til at blant annet Judōka Mitsuyo Maeda utnyttet muligheten til å reise ut i verden. 

Da den 14 år gamle Carlos Gracie fikk sett en demonstrasjon av Mitsuyo Maeda på American Circus, Belém i 1917, fikk han sin far, Gastão Gracie (som da var business partner i American Circus), til å be Maeda om å trene Carlos. Carlos Gracie ble godkjent som student av Maeda, sammen med Luiz França, som hadde trent Judo i ett år tidligere under Maedas venn og Judōka Soshihiro Satake. 

 
 

På denne tiden så var det veldig lite forskjell på Judo og Jiu-Jitsu, og når Maeda og Satake kom til Brasil i 1914 så annonsere samtlige brasilianske aviser at kampsporten deres også da het "jiu-jitsu", selv om begge menn var katogorisert som Kodokan Judōka. Mitsuyo Maeda hadde tidligere brukt mange år på å utfordre kampsport-utøvere og andre motstandere rundt omkring i Japan, Europa og Amerika. Han er registret i å ha over 2.000 kamper med og uten regler, og tok med seg teknikker han lærte fra brytere, boksere, savate-utøvere og andre motstandere videre i sine reiser, før han endte opp i Belém, Brasil.

Carlos Gracie gikk i lære hos Maeda i flere år og videreførte så kunnskapen til sine brødre. Den svakeste broren, Helio Gracie hadde, i følge sine etterkommere, problemer med flere teknikker som belaget seg på styrke og størrelse. Derfor videreutviklet Helio bakketeknikkene for å tilpasse seg til størrelse og styrkeforskjellen til den potensielle motstanderen. De kalte derfor kampsporten Gracie Jiu-Jitsu, eller Brazilian Jiu-Jitsu. Andre argumentere at Maeda allerede hadde utviklet disse teknikkene, men at Helio finpusset og perfeksjonerte disse da han ofte var mindre enn sine motstandere.

Selv om Gracie-familien ofte er synonym med BJJ, så ble en lignende kampsport utviklet av en annen av Maeda’s disipler, Luiz França. En student av França, Oswaldo Fadda brukte livet sitt på å lære bort sin versjon av Brasiliansk Jiu-Jitsu til de mer fattige delene av Brasil, ettersom Gracie Jiu-Jitsu var mer sett på av mange som en kampsport for overklassen. Studentene til Fadda utviklet et større fokus på bruk av fotlåser ( footlocks) og hans avstamning har blant annet ført til vellykkete brasilianske kampsport-klubber som Nova União and Grappling Fight Team. Dagens Brasiliansk Jiu-Jitsu har utviklet seg til mange stilarter og fokus etter den gradvis økte interessen i verden, men har alle de samme grunnprinsippene og livsfilosofien som Mitsuyo Maeda innførte til Brasil.

Kampsporten er av og til referert til som Gracie Jiu-Jitsu (GJJ). Dette navnet ble varemerket av Helios eldste sønn, Rorion Gracie. Men etter en juridisk disputt med fetter Carley Gracie så ble varemerket hans annulert. Andre medlemmer av Gracie-familien kaller ofte deres stil med personlige navn som Renzo Gracie Jiu-Jitsu eller Clark Gracie Jiu-Jitsu. Selv om hver stil og trenere har sin egen stilart,så er alle variasjoner av Brasiliansk Jiu-Jitsu, med utspring fra enten Gracie-familien eller Oswaldo Fadda.





Gracie Allegiance Norway er en brasiliansk jiu-jitsu (BJJ) skole på Skui, Sandvika i Bærum. Vi har trening i BJJ, BJJ Basic og BJJ Drilling hver uke, i et fint og stort lokale i tredje etasje i Ringeriksveien 243 på Skui. Vi baserer oss på pensumet til Gracie Allegiance Jiu-Jitsu, som består av Grandmaster Carley Gracie og sønnene Ralston og Clark Gracie. Vi er veldig stolte av å representere Gracie Allegiance Jiu-Jitsu som eneste tilknyttede skole i Norge, og Europa.